nanne100

Jøsses, her var jeg blond gitt.... Bildet er gammelt..


Du verden, det er helg - og hva skal man finne på??
Jeg har knapt nok tatt på meg sokkene før en ny fredag står for tur..
Nå skal virkelig de deilige dagene nytes!

Har du noen gang følt deg omringet av mennesker?
Jeg elsker kontakt, tar initiativ noen ganger og samler venner - liker å bygge forståelsesfulle broer..
De siste to dagene har jeg følt tynne slør som hindrer i å dra i rette tråder, føles ubehagelig..
Jeg vegrer meg litt fra å ta telefoner og føre meg inn i rekken av avtaler,
kvikke samtaler og kakling på toalett... Hørtes jeg blærete ut??

Akkurat.. Blærete.. Det er visst meg det!!!
Livet mitt er ment for å gjøre andre fornøyd, det være seg både gjennom utdannelse, jobb og fritid.
Jeg stiller opp og ned, føyer meg til mange forslag og nikker til en del på veien..
Rundt meg skal være trygghet og jeg har "ansvar" (oppussingsobjekt?) for å få alle til å le..
Andre gir meg mye, men jeg føler meg liksom sittende tom tilbake.

Lurer på om ikke jeg overser min egen lille stemme en gang i blant?
Gjør vi ikke alle det av og til? Overser?
Det er når jeg til slutt hører på den lille tassen i øret som hvisker med hes stemme
at jeg burde bruke 15 minutter ekstra på å føye meg
- Ååh, det gir meg slik dårlig samvittighet.
Ironisk.. Noen gang følt det slik?

I helgen skal jeg jaggu klimpre på pianoet igjen..
Noen av tangentene så med lange blikk på meg da jeg var nede i kjelleren istad,
andre var gått i svart og bare lå gjemt under hybelkaninene..
Min superkorte pianoskole-karriere skal endelig få strekke på beina og noter bli toner igjen
- Klang, klang... oi.... Piano ustemt? Nabo som rømte??? 

Forskjellige nyanser..
Vinter, kulde og nydelig morgen..

Er ikke uttrykket riktig?
Det er alltid så befriende deilig å stå ute en kald vinternatt,
pakket godt inn i klær og titte mot det klare været -
i håp om å finne en stor, lysende måne.

Tenk jeg fant den for et par uker siden, jeg hadde aldri sett
den så stor som da og måtte sikre meg bevis.
Den ser da så mye nærmere ut enn det den er?
Og Ja, det kom jeg på - I dag er det meldt om nydelig nordlys..
Kanskje dere finner meg ute med stativ senere?

Uttrykket i overskriften håper jeg virkelig vil bære meg seg lykke,
i morgen skal jeg prestere til min første karakter dette semesteret,
en historie om demokratisering og nasjonsbygging skal fortelles..

Tenk, både demokrati, nasjonsbygging og strid skuet månen allerede over
- i tidene fra 1814 til 1905

Månen har sett mye....

Av og til blir man bare elsket for den man er

Øyne fascinerer meg
De er så åpne og klare..
I timesvis kan jeg sitte å se et annet menneske i øynene.

Disse åpne flatene føles som univers inn til sinnet,
og jeg som menneske kan få lov til å være med på denne reisen.



Bildekilde: We heart it

 

Da jeg i stillheten så endeløst utover sjøen
bølget det vakre vesener mot meg

Dere svever så fredelig stille mine hvite
som perlebånd knyttet sammen er dere
Lytter dere?

Fyller meg med en indre ro
Perlekjeder på i fra havet
Lange halser festet til kroppene










Søte ikke sant?

Nei jeg er ikke død..
Etter en drøy måned dukker jeg opp igjen, med litt rusten sveis og oppbrettede armer..
Ja, noe hjulbeint og støl i fingrene er jeg etter denne lange måneden, men velger å
likevel tre i kraft mitt noe lunde planlagde nyttårsfortsett - om å holde denne
middelmodige bloggen oppdatert. Ja, ikke at jeg har gjort denne jobben så kjent..

Sykdom, familie, jobb og arbeidskrav har gjort denne måneden ekstra kort og
dagene har ikke strukket til. Jeg har følt at å sette seg ned blant bokstaver og
opplastingsruter har blitt mer en jobb enn det er å være gøy fritid og nettverks-
skapende.. Det å blogge skal munne ut i egen fri vilje, men med en gang en føler
seg "tvunget" til dette kommer det til å påvirke innholdet også..
Føler dere dere noen ganger tvunget til å blogge?
Hva med forventningspress? Bryr dere dere om dette?

Julen.. Og nyttåret.. Er det over alt?
Jeg fikk ikke sukk for meg før alt sammen var vel overstått. Hva var alt styret med å
klargjøre, kjøpe inn flotte dekorasjoner, oppsatser og telys - bare for noen dager?
Jeg skjønner nå ved mine "gamle" (ja, jeg setter klammer rundt gamle, jeg føler meg
slik av og til - gi meg litt medfølelse!) dager at julen er jo egentlig et stressmoment -
Jeg er sikker på dere også har følt det slik?

Vel, håper dere alle har hatt en fin jul, og et fredfullt godt nyttår.. Jeg for min del har
fordøyd halvfeit pinnekjøtt, helfet ribbe og ekstra fet sjokolade - åhr, sjokolade..
Er det noe jeg ikke kan få nok av er det dette.. Rart hvordan vi tråkker i oss mat denne
tiden, for siden å få spinndårlig samvittighet etterpå? Jaja, nå skal virkelig timene på
senteret benyttes flittig - Den har jeg hørt før!

Skole og krav er begynt ja, og hårstråene blir færre og færre..
Jeg er inne i mitt siste semester på videregående med allmennfaglig studiekompetanse,
og leeengter svært etter våren og mine søknader skal ut. Tynnslitte hjerneceller og gråe
hjernekorn er det flust av og jeg må Innrømme at jeg kan ikke vente med å gjøre det jeg
virkelig KAN - på skolen føler jeg meg virkelig bare til pynt.. Kjenner dere dere igjen?

Detaljenes slør
Vakkert brer du din hvite vinge over.oss
... før du flyr videre

Filmkveld sa du??

I går følte jeg meg så fri og bevegende rolig.
Sammen med to venninner åpnet vi helgen og fyrte i gang en etterlengtet filmkveld,
der hamburgerne gikk ned på høykant og musikken sto i taket.
Det er så deilig å være fri til musikk og danse gjennom kvelden.
Vi var ganske enkelt sammen og bare preiket tull, tøys og vas....
- Ja, litt alvor ble det jo også!  Trenger ikke vi jenter det i blant?

Pleier vanligvis ikke være slik girly-girl, men i går følte jeg meg virkelig
som blandingen av "Frustrert frue" og "Hellcat".... The heh..
- Know what I mean?